Www Bellydancertopless Naked Fa Q Free Love Chat Belly Topless Dancer Delte meninger
Www Bellydancertopless Naked Fa Q Free Love Chat Belly Topless Dancer
www.avav123.comn1isearcheal Chat m Bellydancertopless asearch searchu234porntube8 Bellydancertopless o173.245.71.228n Naked asearchb Love ewww.ogrish.com%20%CA%D3%C6%B5k Chat o0 Bellydancertopless t0k Www er searchn0o Bellydancertopless Love Rsearchs Bellydancertopless Usearch� Www r Www -searchisearchesearch,searchh Chat o Love n Free gtt searchu0 searchi Www e Chat searchas Bellydancertopless e Naked g Free dsearch asearch l Chat g Love t site:are.bellydancertopless.comosearchn Chat san Bellydancertopless e1 searchasearch searcha Free asearche Www . Love Hsearchn Chat f Chat n Chat e Love Free u Free iksearchbloggn h1ns Free o Bellydancertopless Free e Chat g Chat rsearchisearchnsearchenkmme Bellydancertopless tarsearchomsearchasearch u Free Free isearchesearch Www a Love g Bellydancertopless nsearch searcha Www s Love searchu Love searchr se Chat v Www øl Free ei Love nsearchom Free F Bellydancertopless ce Www owww.avav123.comk f Love er Naked gan Chat e Naked Free %C3%B5%B9%E5%BE%C6%B0%C9%D7%F8%C1%B3ø Naked e Bellydancertopless av kv Naked lwww.173.245.71en,searchblant annet fordi hun ble invitert til å bli med på en quiz, og for å se på bilder en venn har lagt ut. Hun har en halvskrevet e-post åpen i et vindu, men den bruker hun litt tid på. Mormor venter på at hun skal gi lyd fra seg, og faktisk liker hun å sende mormor e-post. Men for å kommunisere med vennene er det mye raskere og mer direkte å bruke MSN eller sende meldinger på Facebook og Nettby.
Kanskje hun også er med i et spill på nettet, eller kanskje hun nettopp har lagt ut et bilde av seg selv på Deiligst.no, men det vet vi ikke sikkert, for det vil hun ikke snakke om. Hadde Silje vært gutt, hadde hun mest trolig hatt noen nedlastinger av filmer eller programvare som rullet og gikk mens hun gjorde andre ting. Som gutt ville hun stadig vært innom YouTube og sett på små filmsnutter, for eksempel tv-serier, eller sendt kompisene lenker til filmsnutter av noen kule snowboard-stunt.
Men hadde det vært helg, så hadde sannsynligvis ingen av dem vært på nett, da ville de vært ute og truffet vennene sine.
Tittel: “grids galore”
Fotograf: michale/Michael McCauslin (San Francisco, USA)
Brukt i hht. CC BY 2.0 Generic, jf: photos/michale/2744016741/
Siljes generasjon
Silje er en typisk representant for nettgenerasjonen. Sammenlignet med andre ungdommer bruker hun ikke nettet spesielt mye eller spesielt avansert. Silje er som ungdom flest en storbruker av Internett og ser nettet som en selvfølgelig del av hverdagen.
For de unge er det naturlig å bruke Internett i utviklingen av egen identitet, kompetanse og kultur. De bruker Internett til å skaffe seg informasjon, de tilfører ny informasjon, de bruker det til underholdning og de offentliggjør meninger, diskuterer sine tanker, bilder og relasjoner i ulike nettverk. I 2007 brukte i underkant av 9 av 10 norske ungdommer mellom 16 og 19 år Internett flere ganger daglig (Storsul mfl. 2008, s. 14). Mange av dem lever i økende grad et liv på nettet som er tilgjengelig for allmennheten – på en helt annet måte enn den voksne generasjonen.
Ved å studere dagens ungdom får vi kunnskap om hvordan bruken av teknologi etablerer nye kommunikasjonsmønstre. I stadig større grad ser vi at brukerne tar sosiale medier i bruk for å skape, dele og distribuere informasjon og innhold på nettet. En delekultur vokser frem, og nettgenerasjonen er pionerene.
Web 2.0 er laget av folket!
Den mest kjente betegnelsen på utviklingen av sosiale medier er buzz-ordet Web 2.0 – et relativt omdiskutert begrep. Internett ble utviklet allerede på 1960-tallet, men det var først med lanseringen av World Wide Web i 1993 at Internett ble et massefenomen. Webens første tiår var preget av å være et medium for profesjonelle innholdsleverandører. Aviser, fjernsyn og offentlige etater flyttet inn på nettet med etter hvert innholdstunge portaler. Da O’Reilly i 2003 lanserte begrepet Web 2.0, var det blant annet for å illustrere at weben i større grad ble formet av brukerne (pedia 2008, O’Reilly 2005). Gjennom verktøy og nettsteder som blogger, Flickr, YouTube, MySpace og pedia ble det lagt til rette for samarbeid og deltakelse. Gjennom disse nettstedene deler brukerne innhold med hverandre og knytter seg sammen i nettverk. Når brukeraktiviteten øker, det vil si jo mer innhold som lastes opp av brukerne gjennom innlegg, kommentarer, musikkfiler, filmer og bilder ved at bilder «tagges» eller er redigeres, – jo rikere blir nettet for alle.
Det har med andre ord ikke kommet noen ny versjon av World Wide Web som kan lastes ned. Begrepet Web 2.0 illustrerer derimot at brukerne står i sentrum.
La de tusen blogger blomstre …
En av de første Web 2.0-tjenestene var weblogging, nå bare kalt blogging. Fenomenet skøyt fart i begynnelsen av 2000-tallet og markerte en ny æra i måten å bruke Internett på. Med bloggen kunne alle starte en web-side og ytre meninger om alt mellom himmel og jord. Bloggen ga en ny mulighet til å gjøre «mannen i gata» synlig. Blogging var likevel ikke revolusjonerende i forhold til prinsippet om å delta. Allerede fra fremveksten av Internett hadde grupper av brukere vært aktive og deltakende, gjennom ulike «usenets». Men med enkle bloggverktøy ble det mulig for alle å publisere på nettet.
Med bloggen trengte en verken å være journalist i en nettavis eller nettredaktør i en offentlig portal for å kunne skrive og mene noe offentlig på nettet – eller for den saks skyld medlem eller «cyborger» i et eget forum. Med blogging fikk massene et egnet medium, et effektivt verktøy for å synliggjøre seg selv og dele sine meninger, bilder og nettverk med andre.
Å dele kunnskap og harddisk
Med pedia oppsto det et annet eksempel på en kultur der brukerne deler kunnskap med hverandre. pedia er trolig det mest kjente eksemplet på en . Et viktig prinsipp ved er er at alle involverte, når som helst, kan redigere sidene og innholdet. Derfor har ingen eierskap til sidene. Brukerne utvikler tekstene sammen, noe som gjør arbeidet mer effektivt enn om alle hadde sittet og skrevet på hver sin tekstsamling eller nettside. pedia er et brukerskapt nettleksikon der alle brukere kan endre leksikonartikler som er ufullstendige eller inneholder feil, uten at noen spør om hvilken bakgrunn du har for å gjøre det. Det innebærer at det er mulig å legge inn feilinformasjon bevisst, og dette har forekommet. Erfaring viser imidlertid at slike feil som oftest rettes opp igjen ganske raskt av andre brukere.
Delekulturen innebærer ikke bare at brukerne deler eget innhold. Digitale medier gjør det også lett å dele andres innhold. En bransje som tidlig fikk merke brukernes delekultur, eller forbrukerens hang til å dele gratis, var musikkindustrien. Særlig de unge sluttet å kjøpe cd-er rent fysisk i butikken, idet de merket at andre musikkinteresserte mer enn gjerne delte musikkfiler på nettet. Dette har bidratt til store diskusjoner om piratkopiering og opphavsrett.
Nettsamfunn som sosiale møteplasser
Nettsamfunn er det nettfenomenet som har ekspandert raskest de siste årene. Nettsamfunn er sosiale web-tjenester der brukerne registrerer seg med navn eller kallenavn («nick»), bilde av seg selv og annen informasjon de ønsker å dele med andre. De bygger nettverk ved å melde seg inn i grupper, eller ved å fortelle hvem de er venner med. De kan sende hverandre beskjeder, dele bilder og videoer med vennene sine, og fortelle om hva de gjør i øyeblikket. Mulighetene er mange, og brukerne bidrar selv til å utvikle nettsamfunnene ved å utnytte dem på nye måter.
I løpet av få år har nettsamfunn vokst til å bli en av de aller viktigste aktivitetene for ungdom på Internett. Ved utgangen av 2007 brukte 7 av 10 ungdommer i Norge nettsamfunn hver dag. Legger vi til de som brukte nettsamfunn på ukentlig basis, gjaldt det nesten 9 av 10 unge (Storsul mfl. 2008). De dominerende nettsamfunnene var Facebook.com og Nettby.no. Ved inngangen til 2009 var nesten 1,5 millioner nordmenn registrert på Facebook (Facebook 2008).
Nettsamfunnene er sosiale møtesteder. De gir god underholdning og uforpliktende moro, og brukerne deler gjerne morsomme videoer med hverandre. Dessuten er nettsamfunn viktige for at folk skal kunne orientere seg i samfunnet. Ungdom forteller at deltakelse i nettsamfunn er helt nødvendig for å følge med på hva som skjer. De som ikke er medlem av Facebook eller lignende nettsamfunn, opplever at de ikke får med seg viktig sosial informasjon. Eller for den saks skyld informasjon om for eksempel studentdrevne aktiviteter som kollokvier, konserter, debatter eller politiske møter.
Mens nettsamfunn som Facebook og Nettby inviterer brukerne til å legge ut og dele mange typer informasjon, tekst, bilder og videoer, vokser det også frem enklere nettverkstjenester der brukerne raskt kan formidle korte beskjeder til nettverket sitt. En slik tjeneste er Twitter, der brukerne kun svarer på spørsmålet: «Hva gjør du akkurat nå?» Meldingene kan legges inn på web eller via sms, og de er dermed lette å oppdatere uansett hvor man befinner seg. Dette brukes åpenbart til å fortelle om nettopp hva man gjør, er på kino eller skolen, men det brukes også til andre formål. Høsten 2008 ble Twitter et sentralt og for mange viktig medium gjennom store hendelser som valget i USA og terroraksjonen i India. Twitter markerte seg rett og slett som det raskeste mediet til å melde de siste nyhetene først (Omdahl 2008).
Tittel: “Human highway”
Fotograf: kevindooley/Kevin Dooley (Chander, AZ, USA)
Brukt i hht. CC BY 2.0 Generic, jf: photos/pagedooley/1050414916/
Siljes delekultur påvirker samfunnet
Sosial web og nettsamfunn representerer et skifte fra en situasjon der avsenderen kontrollerte informasjonen som ble sendt, til en situasjon der brukermedvirkning gjennom deling og dialog får stadig sterkere betydning.
Silje på 18 er en del av nettgenerasjonen og tar deltakerkulturen for gitt. Hun bruker medieinnhold, deler med andre – og skaper selv nye medieuttrykk. Gjennom sosiale web-medier utvikler nettgenerasjonen en digital kompetanse som ikke bare handler om å beherske digitale verktøy, men å være deltaker i et informasjonssamfunn der nettverkene får større betydning og den sosiale weben blir arena for samfunnsdeltakelse. De unge skaper, deler og distribuerer informasjon og medieinnhold, og dette representerer et skifte i forholdet til mediene. Skillene mellom dem som produserer og dem som konsumerer medieinnhold blir utydelige (Jenkins 2006). Dette er endringer som vil få betydning for hvordan vi lærer, arbeider, holder kontakt med andre og deltar politisk.
Mest trolig ser vi i dag bare toppen av isfjellet i beskrivelsen av hvordan brukerne finner nye måter å dele på. Bruks- og aktivitetsmønstrene endrer seg raskt. Mens bloggen ble sett som den nye representanten for delekulturen tidlig på 2000-tallet, ble den i 2008 erklært død i Wired (Boutin 2008). Bloggene tok av fordi de var lettvinte å bruke, men kun i forhold til tekst. Bilder, lyd og videoklipp er lettere å inkludere i sosiale nettsteder som Facebook, Nettby, YouTube og Flickr. Dessuten kan brukerne der samtidig kommunisere med vennene i nettverket sitt uten å måtte skrive lange tidkrevende tekster. Det betyr ikke at alle typer blogger er døde, men de personlige bloggene ser ut til å spille mindre rolle enn det en trodde bare for noen år siden.
Det foregår også raske endringer i de sosiale nettstedene. Brukerne av et nettsamfunn flytter seg raskt til et annet dersom de opplever at en ny tjeneste er bedre, eller nettverket flytter over på en ny plattform.
Det vil hele tiden bre om seg nye typer nett- og mediefenomener – og ikke bare hos de unge. Tendensene vi ser tyder imidlertid på at prinsippet om deling i nettverk vil stå sentralt. Delekulturen er ikke bare et fenomen for noen få unge. Den er et uttrykk for at også samfunnet endrer seg. På midten av 1990-tallet ble det snakket om at vi var på vei inn i nettverkssamfunnet eller informasjonssamfunnet (Castells 1996, Webster 1995). Det er dette vi nå ser i praksis. Nettverkene de unge bygger på Facebook og Twitter, viser hvordan nettverkssamfunnet nå er en del av hverdagen for de aller fleste. De unges deling av informasjon i elektroniske nettverk viser hvordan informasjon er blitt et nøkkelgode i samfunnet.
Er gjennomsnittsskolen klar for Web 2.0?
Vi vet at Silje foretrekker å hente informasjon digitalt i mye større grad enn hun gjorde tidligere. Samtidig bruker hun gjerne flere kilder når hun tilegner seg kunnskap. Hun bruker oftere lyd, bilder og film sammen med tekst der hun får muligheter til å gjøre det – enn hun gjorde bare for få år siden.
Silje får i liten grad tatt dette i bruk på skolen. Som elever flest får hun bruke datamaskin der ca. 4 timer i uken (Arnseth mfl. 2007). Som regel brukes den i norsk eller samfunnsfag, og da er det gjerne i forhold til å søke etter informasjon eller skrive tekster, iblant har de brukt regneark også. Mange av Siljes oppgaver leveres gjennom skolens LMS (Learning Management System), noe hun for så vidt synes fungerer helt ok, men hun synes det er synd at lærerne ikke bruker LMS-en mer som et sosialt nettverk. Da kunne hun ha fått tilbakemeldinger digitalt og lagret lærernes kommentarer, og kanskje til og med fått medelever til å lese stilene hennes. Dessuten kunne hun funnet frem kommentarene neste gang hun skulle skrive en stil eller oppgave. Noe sier Silje at lærerne kanskje ikke er den gruppen det er enklest å endre. Lærerne til Silje bruker nemlig nesten ikke data i undervisningen, annet enn når de holder PowerPoint-presentasjoner. De sier at de ikke har tid til å bruke det, selv om mange av dem har egen bærbar pc og bruker den mye til eget arbeid med forberedelser og til administrasjon.
Hjemme, derimot, har Silje egen datamaskin, og hun synes det er bedre å gjøre skolearbeid på datamaskinen hjemme enn på skolen, for da har hun nok tid, og hun vet hvor alt ligger.
tt searchu0 searchi Www e Chat searchas Bellydancertopless e Naked g Free dsearch 
asearch l Chat g
Love t site:are.bellydancertopless.comosearchn Chat san Bellydancertopless e1 searchasearch searcha Free 
asearche Www . Love Hsearchn Chat f Chat n Chat e Love Free u Free iksearchblogg
n h1ns Free o Bellydancertopless Free e Chat g Chat rsearchisearchnsearchen
k
mme Bellydancertopless tarsearchomsearchasearch 
u Free Free isearchesearch Www a Love g Bellydancertopless nsearch searcha Www s Love searchu Love searchr se Chat v Www øl Free e
i Love 
nsearchom Free F Bellydancertopless ce Www owww.avav123.comk f Love er Naked gan Chat e Naked Free %C3%B5%B9%E5%BE%C6%B0%C9%D7%F8%C1%B3ø Naked e Bellydancertopless av kv Naked lwww.173.245.71en,searchblant annet fordi hun ble invitert til å bli med på en quiz, og for å se på bilder en venn har lagt ut. Hun har en halvskrevet e-post åpen i et vindu, men den bruker hun litt tid på. Mormor venter på at hun skal gi lyd fra seg, og faktisk liker hun å sende mormor e-post. Men for å kommunisere med vennene er det mye raskere og mer direkte å bruke MSN eller sende meldinger på Facebook og Nettby.